Til å begynne med må du forstå at flere trinn og komponenter er nødvendige for at det skal være mulig å spore et objekt eller en person ved hjelp av GPS. I et første trinn må vi plassere en sender med en GPS-brikke på objektet vi vil spore. Denne GPS-brikken drives av et batteri og inneholder antenner som gjør det mulig for brikken å kommunisere med satellittene for å bestemme hvor sporingsbrikken for øyeblikket befinner seg. Posisjonen trianguleres og overføres til senderen, som ved hjelp av den innebygde prosessoren oversetter dette til vanlige koordinater (lengdegrad og breddegrad). Dette betyr at senderen vet på hvilke koordinater den befinner seg. Imidlertid er denne informasjonen bare lagret dypt inne i den avanserte GPS-brikken - neste trinn er å fortelle brukeren hvor sporingsobjektet ligger.
Tre eksisterende metoder for posisjonering av GPS-senderen
Det er for tiden tre vanlige metoder som brukes til å posisjonere GPS-trackeren.
Walkie-talkie-modellen. En måte er det som ofte kalles walkie-talkie-modellen. Måten modellen fungerer på er at GPS-trackeren som inneholder en radiosender, sender koordinatene til en bestemt håndholdt enhet. Den håndholdte enheten inneholder vanligvis kart - på samme måte som GPS-navigatoren i en bil - og ved hjelp av den håndholdte enhetens programvare blir koordinatene pekt ut på et kart. Dette er slik at brukeren visuelt kan se hvor GPS-trackeren er. Følgende metode var tidligere den vanligste overføringsmetoden på begynnelsen av 2000-tallet, men ulempen med denne teknologien er at rekkevidden er begrenset - på det meste gir denne metoden vanligvis en rekkevidde på noen få kilometer. I tillegg må brukeren investere ikke bare i en GPS-tracker, men også i en håndholdt mottakerenhet. Derfor har vi i SweTrack valgt å ikke bruke denne overføringsmetoden i våre produkter.
Bluetooth-modellen. En annen metode, som har blitt veldig populær de siste årene, er Bluetooth-overføring. Dette finnes vanligvis på de mindre og billigere alternativene på markedet. Ofte mangler disse løsningene også en GPS-brikke. I stedet bruker de Bluetooth og måler signalstyrken, som blir konvertert til en omtrentlig posisjonering. Løsninger basert på Bluetooth-modellen er kjent for å kunne operere med lavt strømforbruk og billige driftskostnader, ettersom ingen eksterne nettverk trenger å brukes. Denne teknologien har imidlertid store mangler når det gjelder dekning og rekkevidde. Dette er fordi Bluetooth vanligvis bare støtter noen få meter innen rekkevidde. De vanligste modellene støtter maksimalt rundt 40 meter, og de mest avanserte Bluetooth-senderne kan i dag støtte opptil 120 meter under ideelle forhold som åpne overflater.
Med andre ord, for en optimal sporingsløsning for et kjøretøy eller en gjenstand som kan reise mer enn noen få meter fra brukeren, er dette en inkompatibel metode. Dermed har vi i SweTrack valgt å ikke bruke denne overføringsmetoden i våre produkter.
Mobilmast modellen: Det tredje og beste alternativet (etter vår mening) er å bruke mobilmastoverføring. Noe som kort sagt betyr at senderen har en innebygd radiochip med tilhørende SIM-kort som kommuniserer med etablerte mobilmaster som finnes i alle land rundt om i verden. Dette muliggjør sporing av en GPS-sender, enten den ligger i garasjeoppkjørselen, motorveien eller i et annet land. Enkelt forklart, hver sender inneholder en liten innebygd mobiltelefon. Denne radiobrikken, eller mobiltelefonen, bruker det vanlige mobilnettverket til å overføre informasjonen til deg som bruker. Enheten kan også bruke alle mobiloperatører i alle land, noe som betyr at den hele tiden søker etter operatøren med best dekning for øyeblikket og bruker mobilnettet. Denne teknologien er bevist i lang tid og brukes av alle som eier og bruker mobiltelefon. Nettverkene er derfor godt utviklet over hele verden og har overlegen driftssikkerhet sammenlignet med andre lignende teknologier.
Derfor har vi i SweTrack valgt å bruke denne overføringsmetoden i våre produkter.
Hvordan sendes informasjonen til brukeren?
Hvordan overføres denne informasjonen vanligvis, og hvordan gjøres den? Hva skjer med informasjonen og hvordan håndteres den?
Det er for tiden to vanlige metoder som brukes for kommunikasjon via mobile master mellom mennesker og GPS-trackere:
SMS-metoden. En måte er det som i daglig tale kalles SMS-sporing, og det er egentlig ikke vanskeligere enn at GPS-trackeren kommuniserer med brukeren via SMS. Dette var den vanligste og nesten den eneste metoden som ble brukt mellom 2000- og 2010-tallet i GPS-sporingsprodukter for forbrukere.
Slik det vanligvis fungerer er at når brukeren vil finne ut den nåværende posisjonen til GPS-trackeren, sendes en SMS fra brukerens telefon til GPS-trackeren med en posisjonsforespørsel. For eksempel en SMS med teksten POSISJON og ofte etterfulgt av et passord, dvs. POSISJON123456.
GPS-trackeren svarer deretter tilbake med en SMS til brukerens telefon med koordinatene til deres nåværende posisjon, og vanligvis også med en Google-Maps-lenke der den nåværende posisjonen presenteres. Dette krever at brukeren stadig ber om posisjonen manuelt, eller stiller inn slik at du mottar automatiske SMS-oppdateringer med posisjonen til bestemte tidspunkter, for eksempel en gang i timen.
Siden enhetens nåværende posisjoner da lagres i en håndfull forskjellige SMS i telefonens meldingsapp, blir det veldig vanskelig å gå tilbake i tid og kunne se ruter eller få en god og rask oversikt over hvor kjøretøyet har vært. Siden dette er en utdatert metode, er alle våre tidligere produkter fra 2013 avviklet og erstattet med moderne teknologi, med andre ord, SweTrack bruker ikke denne metoden i dag.
Klient <-> Servermetode. I daglig tale kalles denne metoden sanntids sporing. Dette betyr at GPS-trackeren (klienten) er koblet til et datasystem (server) som den hele tiden er i kontakt med og kommuniserer med.
Teknisk sett fungerer det som i stedet for å sende en SMS frem og tilbake, snakker enheten til en server over mobilnettverket.
Når GPS-trackeren har funnet sin nåværende posisjon eller lagt merke til for eksempel en alarm, blir denne informasjonen sendt til serveren som enheten snakker med. Hvordan denne informasjonen håndteres kan fungere forskjellig for forskjellige produkter og leverandører. Noen GPS-sporingsleverandører mottar bare rå informasjon, mens andre gjør beregninger og mer.
Eksempel på hvordan vi i SweTrack kommuniserer mellom serverne og enhetene.
Nedenfor er et eksempel på hvordan vi i SweTrack kommuniserer mellom serverne og enhetene.
Trinn 1. GPS-sporingsenheten sender informasjonen til serverne over mobilnettverket.
Trinn 2. Serverne sjekker identiteten til GPS-trackeren og sørger for at de riktige tillatelsene er tilgjengelige og mottar deretter informasjonen. Når informasjonen er mottatt, svarer serveren med en takkemelding, og enheten vet da at meldingen har kommet riktig.
For dere tekniske nerder som oss på SweTrack, tenkte du sannsynligvis bare hmm ... det må være TCP de bruker, og jeg kan bekrefte at du er helt riktig.
Trinn 3. Nå som informasjonen er mottatt, dekrypteres den fra en uforståelig tekstlinje blandet med bokstaver og tall. Eksempler på en melding fra en enhet kan være følgende: 86hd352GSj223811kDd22SLSK22FfdSkdkdhqrwyveeEO281ayretdzxtxgkwGqwKdfsssyDDwh01
Trinn 4. De dekrypterte dataene kjøres gjennom algoritmer, filtre og kontrollfunksjoner.
Sjekk for eksempel her om den nye posisjonen er innenfor eller utenfor en aktivert geogjerde. I så fall oppretter du en geogjerde-alarm.
Her brukes informasjon fra tidligere posisjoner også for å beregne for eksempel forskjeller i batterinivå, forskjellige alarmer og sikre en så god posisjonering som mulig.
Etter at alle beregninger er gjort, lagres relevant informasjon i serverens database, og alarmer som er notert blir sendt ut som varsler.
Denne metoden gjør det også mulig for en rekke forskjellige bakgrunnsaktiviteter, for eksempel serveren og enheten som sjekker statusen deres og snakker med hverandre. Serveren kontrollerer at enheten har de siste oppdateringene, sender automatisk ut nye oppdateringer og sjekker at enheten fungerer som den skal. Fordelen med å lagre informasjonen i databaser i stedet for i en rekke SMS som i tidligere eksempler, er at historie og posisjon enkelt kan vises på en datamaskin eller mobilapp.
Siden enheten også kontinuerlig sender sin posisjon når den er aktiv, kan du se enhetens posisjonslogg nøyaktig.
På grunn av alle disse mulighetene som en skybasert tjeneste har, bruker vi i SweTrack denne metoden for å kunne tilby den beste og mest brukervennlige løsningen.
Hvordan kan jeg se informasjonen fra GPS-senderen min?
Her, som trinnene ovenfor, er det forskjellige tekniske løsninger. Noen modeller og leverandører videresender denne dekrypterte data og informasjon til en tredjepartsløsning som har en front-end (datamaskin og mobilapp) der brukeren kan se informasjonen. Vi i SweTrack har i stedet bygget en API og våre egne frontend-applikasjoner som er tilgjengelige for nettlesere, iOS og Android. Appene snakker med API og kan både hente og skrive informasjon til GPS-trackeren.
I SweTrack Live-applikasjonen, som er tilgjengelig for begge nettlesere, iOS og Android, blir den nåværende posisjonen tegnet på et kart. Dette er slik at du som bruker lett kan se hvor senderen deres ligger. Via appen kan du som bruker også se senderens tidligere posisjoner på kartet, samt se alarmer og annen informasjon fra enheten.